Historikk

M/S Grytøy – kort historikk

1954: Levert av Vaagland Båtbyggeri A/S, 5583 Vågland som byggenummer 46 til Grytøy-Harstad Fergeselskap AS, Lundenes. Sertifisert for 90 personer. Tonnasje: 84 brt, 47 netto. H. dim.: Loa / Lpp x B x D = 21,7 / 19,4 x 5,18 x 2,92 m. H. motor: 1 stk 2 syl. Brunvoll glødehodemotor, ytelse 100 hk. Innsatt i melkerutetrafik mellom Harstad og Grytøy. Senere utvidet med fart på Bjarkøystedene.

1960: Innsatt ny Wichmann dieselmotor, type 3ACA, 300 bhk.

1966: Styrehus fornyet

1973: Solgt / overtatt av Troms Fylkes Dampskibsselskap, Tromsø uten navneskifte.

15.10.1974: Ut av ruten, erstattet av ferge. Overført til fart i Kvæfjord.

1982: Solgt til Olav Berg, Leksa for kr 150.000,- uten navnesifte.
Rep. av medfølgende pålegg om skifte av fundamentbolter på grunn av galvanisk tæring utført i Kristiansund. Kostnad kr 300.000,-
Benyttet som avløserbåt for Fosen trafikklag i ruten Sistranda-Øyrekken. Dessuten i bruk som Sjøheimevern-skøyte i Trondelag og som turistbåt med utgangspunkt i Kongensvoll.
Sertifisert for 50 personer. Fartsområde kortere ruter.

1984: Salong (40 personer) under dekk omgjort til 1 stk 4-mannslugar og 3 stk 2-manns lugarer ved Kirksæterørens Skibsverft.

1986: Gikk på grunn ved Skotskjær lykt mellom Gjæsingen og Mausundvær. Mindre skade.

1988: Avsluttet oppdrag for Sjøheimevernet. I opplag.

1989: Solgt til Ottar Starheim, Risør for kr 550.000,- uten navneskifte og satt inn i turistrutefart mellom Oslo og Kristiansand. Påmalt KYSTRUTEN.

1994: Overtatt av finanskreditorer og utlagt for salg.

1995: Observert i Moss om sommeren som husbåt

1996: Observert i Oslo om sommeren, i bruk som turbåt på Oslofjorden.

2003: Solgt til Camilla Saga Ulrika Johansson og Marty Denham for 500.000,- kroner.

2011: Besluttet tvangssolgt av Asker og Bærum tingrett
Kjøpt på Tvangsauksjon i Asker forliksråds lokaler den 30. august av Venneforeninga Grytøy-Harstad fergeselskap for kr 15.000,- Flyttet fra Vollen slipp til kaia ved Sjøfarts-museet 14. september, i påvente av slippsetting.

4 tanker om “Historikk

  1. Hei.
    Jeg er oppvokst på Vågland.
    Som nermeste nabo til verftet som bygde «Grytøy».
    Jeg er i nær familie til Vågland – familien som også nå eier Vågland Båtbyggeri.
    Eier og sjefen for båtbyggeriet på 50 tallet var Einar Vaagland – og som var min onkel.
    Jeg arbeodet også der fra jeg var konfirmert i 1950 i noen år, men jeg var ikke med å bygge «Grytøy».
    Det er nok ikke mange som er igjen av de som arbeidet med Grytøy nå.

    I bilde presentasjon som dere har på nettet har de ikke bilde av hvordan «Grytøy» så ut som ny.
    Jeg har bilde fra det tidspunktet båten var overlevert – da tatt på havna i Kristiansund – flaggsmykket.
    Det var et utrolig fint fartøy – hvor målet burde være å fære det tilbake til opprinnelsen – rent eksteriørmessig.

    Jeg sender bildet.

    Med vennlig hilsen
    Einar Sæter

  2. Mener motoren var byttet i Svolvær i ca 1960 og da var det gamle rorhuset på. Så det er jo en enkel sak å benytte årstallet for motorbytte som årstall for verning å da blir o det gamle fine rorhuset og den gamle masta på båten å da blir den nesten like finSom Børøysund.

  3. Hei Helmer !
    På grunn av mye å gjøre i det siste har jeg dessverre ikke kunnet svare deg før nå.
    Jeg har i dag vært i kontakt med Peder Vaagland ( tidl. direktør for Vaagland Båtbyggeri.
    Han lovet å sjekke saken og gi tilbakemelding så snart han kan.
    Jeg har lest litt på nettet om Nils Skanfer og ser at han døde samme år som M/S Grytøy ble sjøsatt, i en alder av 84 år.
    Ut fra dette er det kanskje ikke sannsynlig at det var han som konstruerte M/S Grytøy.
    Det mest sannsynlige er at det var Peder Vaaglands far, Einar Vaagland som konstruerte båten. Han tegnet de fleste trebåtene som Vaagland Båtbyggeri bygde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *